Vaksinering

HUND:

I Norge er det anbefalt å vaksinere hunder mot valpesyke, kennelhoste, smittsom leverbetennelse og parvovirus.

Valpesyke:

Dette er et virus som smitter hovedsaklig med dråpesmitte; altså via snørr eller diare. Viruset er ikke veldig motstandsdyktig utenfor verten. Dødeligheten på uvaksinerte hunder er høy; 50-90%. Viruset gir feber først, og så kan det ses diare, øyebetennelse, lungebetennelse og hjernehinnebetennelse. Sykdommen er heldigvis bare påvist sporadisk i Norge de siste årene, men resten av Europa har stadig utbrudd. Økt reiseaktivitet på hundene våre og høy dødelighet gjør derfor at det er viktig at vi i Norge også vaksinerer mot valpesyke. Etter grunnvaksinering på valp og unghund anbefales vaksinering hvert tredje år mot denne sykdommen.

Kennelhoste:

Kennelhoste er en samlebetegnelse for flere agens som gir infeksjoner i luftveiene. De vanligste agens er bakterien Bordetella Bronchiseptika og parainfluensavirus. Smittede hunder får hoste som noen ganger kan ende i brekninger, og noen pasienter får også lungebetennelse. Kennelhoste er nokså vanlig i Norge, og særlig etter større arrangementer hvor mange hunder er tett samlet som for eksempel utstillinger. Vaksinering må gjøres årlig dersom hunden skal beskytte mot kennelhoste.

Parvovirus:

Dette går mest på unge hunder, og gir svært alvorlig diare. Vaksinerte dyr vil få mindre symptomer enn uvaksinerte, og behandlingen er støtteterapi for diareen. Viruset smitter via avføring, og kan overleve så lenge som 6 måneder utenfor verten. For uvaksinerte dyr er dødsrisikoen fra 5-50%. Etter grunnvaksinering som valp og unghund anbefales vaksine mot parvovirus hvert tredje år.

Smittsom leverbetennelse (HCC):

Her angriper viruset leveren. Dette gir feber, gulsott og til slutt leversvikt. Smitten kan overføres fra spytt, urin og avføring på syke dyr. Dyr som har overlevd sykdommen kan skille ut virus så lenge som 1 år etter infeksjonen, og slik smitte mange andre i populasjonen. Etter grunnvaksinering som valp og unghund anbefales vaksine mot smittsom leverbetennelse hvert tredje år.

Anbefalt vaksineprogram hund:

Det finnes flere ulike anbefalinger om hvor ofte vi skal vaksinere hundene våre. Vi følger anbefalingene til WSAVA (-World Small Animal Veterinary Assosication). Om du følger disse anbefalingene er NKK sine krav for utstillinger og arrangementer også dekket. Vi anbefaler følgende:

8 uker: Oppdretter tar med valpen til sin egen veterinær. Grundig helseundersøkelse, skriving av helseattest som følger valpen til ny valpekjøper, og eventuell id-merking gjøres ofte på dette besøket. Vaksine mot Parvo vurderes utifra smittepress.

12 uker: Ofte valpens første møte med veterinær sammen med valpekjøper. Ny helsesjekk og gjøre seg kjent. 🙂 Vi vaksinerer ved 12 uker mot valpesyke, kennelhoste, parvovirus og smittsom leverbetennelse ( HCC).

16 uker: Vi anbefaler også en vaksine når valpen er 16 uker gammel. Dette er med bakgrunn i at noen valper av godt vaksinerte mødre får masse antistoffer i morsmelken. Dette er supert og beskytter disse valpene godt de første ukene i livet deres, men det gjør også at vaksiner ikke har særlig effekt. Disse valpene vil da ved 16 ukers alder ikke ha hatt god nok effekt av tidligere gitte vaksiner, og vil være veldig utsatte videre i oppveksten.

Ved 16 ukers alder gis igjen samme vaksine som ved 12 ukers alder.

6 måneders alder: Dette kombineres med en unghundkontroll der vi også ser på tannfelling og bitt, vekst og utvikling, har samtaler om adferd ++. Samme vaksiner som ved 12 og 16 ukers alder.

Deretter anbefales årlig vaksinering dersom en skal ha beskyttelse mot kennelhoste også, eller treårig revaksinering dersom en velger å ikke ha beskyttelse mot kennelhoste. Vi anbefaler årlig vaksinering da dette også innebærer en helsesjekk og gir oss muligheten til å fange opp andre ting på et tidligere stadium.

KATT:

I Norge er det vanlig å vaksinere katter mot kattepest og katteinfluensa.

Kattepest:

Dette er en svært smittsom sykdom. Den forårsakes av et parvovirus ( Felint panleukopenivirus (FPV). Vanlige symptomer på parvovirus-infeksjon hos katt er feber, slapphet, manglende matlyst, oppkast og diaré. Hos drektige katter kan sykdommen føre til abort.

Infeksjonen kan være dødelig, spesielt for unge og uvaksinerte katter.

Viruset kan smitte ved direkte kontakt mellom smittede katter. Det kan også smitte indirekte via klær, sko, hender, matskåler og andre gjenstander som har hatt kontakt med en smittet katt, dens avføring eller oppkast. Viruset er svært motstandsdyktig og kan overleve lenge i miljøet.

Katteinfluensa:

Katteinfluensa er en sekkebetegnelse for smittsom sykdom i øvre luftveier hos katt. 

Det er som regel to smittestoffer; kattens calicivirus (FCV) og kattens herpesvirus (felint herpesvirus, fHV) som gir symptomer på katteinfluensa. 

Symptomene kan variere fra milde og forbipasserende til mer alvorlige. Katter med katteinfluensa kan nyse, ha økt neseflod, rennende øyne, nedsatt appetitt, feber og nedsatt allmenntilstand.

For de fleste katter vil symptomene være kortvarige, men enkelte katter kan være syke over tid.

Uvaksinerte, unge katter og katter med nedsatt immunsystem er mest utsatt for å bli syke.

Katteinfluensa er svært smittsomt, og forekommer oftest der flere katter bor og oppholder seg tett sammen.

Katteinfluensa smitter først og fremst ved direkte kontakt mellom syke katter, eller via små spyttdråper når smittede katter nyser og hoster.

Smitten kan også overføres mellom katter ved deling av utstyr som vann- og matskåler, leker og lignende.

Anbefalt vaksineprogram katt:

12 uker: Første vaksinering i grunnvaksinering vanligvis. Vaksineres mot både kattepest og kattenifluensa.

16 uker: Andre vaksinering i grunnvaksinering. Vaksineres mot både kattepest og katteinfluensa.

6 måneders alder: Vaksinering er fint her i forbindelse med ungkattkontroll. Samme vaksiner som ved 12 og 16 ukers alder.

Videre anbefales årlig revaksinering.