Har du husket beskyttelse mot flått?

Nå kommer finværet og varmen, og dermed våkner også flåtten til live igjen. Flåtten er en blodsugende midd; et slags edderkoppdyr, som kan være bærer av ulike sykdomsfremkallende bakterier og virus. Smittestoffene har flåtten fått i seg gjennom å suge blod fra smittede pattedyr som for eksempel mus. Flåtten kan slik spre sykdommer videre til både dyr og mennesker.

Sykdommer som spres av flått

Det er de flåttoverførte sykdommene borreliose, anaplasmose og TBE (Tick-Borne Encephalitis) som er påvist hos hund i Norge. 

Symptomer på flåttbårne sykdommer

Symptomer på flåttbåren sykdom forårsaket av anaplasma kan være sløvhet, nedsatt appetitt, feber, allmenne smerter, stivhet og iblant halting som kommer og går.

Hunder kan også smittes av TBE, men det er veldig uvanlig. Ved TBE kan symptomene være ustøhet, smerte fra nakken og iblant nedsatt bevissthet, kramper, lammelse og endret atferd.

Borreliose på hund kan gi symptomer som feber, leddsmerter, nedstemthet og nedsatt almentilstand.

Hva kan du som dyreeier gjøre selv

Gå gjennom pelsen.

For å minske antallet flåttbitt er det bra om pelsen gjennomsøkes etter hver tur.

Gre nøye gjennom pelsen, flåtten har kanskje enda ikke bitt seg fast ettersom den vandrer litt rundt på kroppen før den bestemmer seg for hvor den skal feste seg.

Ta bort flåtten.

Hvis du finner en flått på hunden bør den fjernes så fort som mulig. Risikoen for at hunden får i seg smitte øker jo lenger tid flåtten får sitte fast. Det er ingen grunn til å smøre noe på flåtten før den blir tatt bort.

• Bruk gjerne en pinsett eller en flåttfjerner
• Ta tak i flåtten så nær huden som mulig og dra rett ut. Forsøk å få ut hele flåtten.
• Vask bittstedet med desinfeksjonsmiddel eller såpe og vann
• Etter noen dager kan en liten inflammasjon ved bittstedet oppstå. Da kan det klø og bli rødt et par dager.

Iblant kan deler av flåttens kjeveparti eller fremre benpar bli sittende igjen, men dette innebærer vanligvis ikke noen økt risiko for sykdom med tanke på flåttbårne infeksjoner. Hvis hunden tillater det kan de gjenværende flåttdelene tas bort med pinsett eller med en nål, men det er ikke nødvendig å gjøre det.

Forebyggende behandling.

For å beskytte hunden mot flått og dermed mot de flåttbårne sykdommene kan man bruke ulike preparater mot flått. De preparatene som har vitenskapelig dokumentert virkning mot flått er spot-on-preparater, tyggetabletter og halsbånd som selges på resept på apotek. De inneholder virkestoffer med ulik effekt på flåtten.

NYTT AV ÅRET er muligheten for å få en injeksjon hos veterinær. Dette gir beskyttelse mot flått og lopper i 1 år. Injeksjonen kan gjøres samtidig med vaksinering eller andre helsebesøk, eller avtalte kan gjøres kun for injeksjon om det er ønskelig.

En del preparater har en frastøtende effekt, noe som innebærer at flåtten ikke vil være på hunden, og faller av og dør. Andre preparater dreper flåtten som kommer i kontakt med hunden ved at de suger i seg virkestoffet. Visse preparater holder hele sesongen og andre behandlinger behøver gjentas med noen ukers mellomrom.

Det er viktig å bruke flåttpreparatene etter produsentens anvisninger. 

Flåttpreparater kan i sjeldne tilfeller gi bivirkninger som oppkast og diare, kløe, håravfall eller rødhet, og i veldig sjeldent tilfeller neurologisk påvirkning som skjelving og sløvhet. Hvis hunden blir rammet av bivirkninger, skal halsbåndet fjernes, eller hunden bør sjamponeres om den har fått spot-on-dråper. Veterinær bør kontaktes ved behov, vedkommende bør også rapportere dette som en bivirkning til legemiddelverket. Heldigvis er bivirkninger sjeldne. 

Legg merke til at noen av flåttpreparatene for hund er veldig giftige for katter. Les pakningsvedlegget nøye før hunden blir behandlet.

Flått utenlands

Jo lenger sør i Europa man kommer, jo større er risikoen for at hunder blir bitt av den brune hundeflåtten (Rhipicephalus sanguineus). Den brune hundeflåtten sprer flere alvorlige sykdommer, som babesiose, monocytær ehrlichiose og hepatozoonose. Tar du med deg hunden til utlandet er det derfor ekstra viktig å bruke middel mot flått.

Fakta om flåtten

Flåtten (Ixodes ricinus) finnes i store deler av Sverige, men mest i sør. Det samme gjelder Norge der flått fremfor alt finnes i sør og ved kysten. I Danmark er flått påvist i hele landet. Ulike årsaker, som større rådyrstamme og mildere klima, gjør at flåtten sprer seg stadig lenger nordover.

Flått finnes først og fremst i skog og i høyt gress. Den trives best i skyggefulle og fuktige steder – gjerne med løvskog med tett undervegetasjon. De blir aktive tidlig på våren, når det begynner å bli fire-fem varmegrader om dagen. Flåttsesongen regnes vanligvis fra mars til november. Flåttens livsyklus er 2-6 år, hvor flåtten utvikles fra egg via nymfestadiet til voksen. I hvert stadium behover den suge blod for å utvikle seg videre, men kan leve lenge uten føde.

Når flåtten er aktiv sitter den i vegetasjonen, kanskje på et gresstrå og venter på at et passende dyr passerer. Vertsdyr er først og fremst mus, men også store pattedyr som rådyr og iblant også mennesker. Den vanligste flåtten (Ixodes ricinus) mangler øyne. Når den kjenner bevegelse i vegetasjonen, karbondioksyd eller dufter søker den med frambenene og griper tak i pelsen på den passerende hunden, hvor den deretter skjærer igjennom huden med munnstykket som er fyllt med mothaker for å få bedre feste og begynner å suge blod.

Når bør veterinær oppsøkes

Hvis hunden får påvirket allmenntilstand, feber, er uvanlig trøtt, ustø eller om det er tegn til ledd- eller musklersmerter bør veterinær oppsøkes. Husk å fortelle veterinæren om du vet at hunden har fått flåttbitt.